Det høres alltid ut som om det regner når jeg er med deg

lukas

Hei, Lukas! Først av alt, vil du ikke fortelle litt om diktsamlingen din, Det høres alltid ut som det regner når jeg er med deg?

Diktsamlingen min er et forsøk på å, blant annet, reflektere rundt livets tosidigheter. Jeg har mine egne tanker om hva boken kan handle om selvfølgelig, men jeg vil gjerne at leserne danner sitt eget bilde av det, så jeg vil prøve å unngå å gi for mange svar angående en fasit.

Hvordan har prosessen med å skrive boken vært?


Lærerik. Her skal det sies at et absolutt tilstedeværende element i samlingen er en slags bearbeiding av fortvilelser jeg har hatt i tiden parallelt med prosessen, men det sier kanskje seg selv.

 

Et spor i diktsamlingen handler om teknologi, og trekker mot science fiction –  blant annet er det flere kyborgdikt. Hvordan kom det sporet frem?

 

Det er nok litt vanskelig å presisere, men jeg både fascineres av og frykter konseptet om den framtidige transcenderte eksistens, enten om det er snakk om direkte kunstig intelligens eller transhumanisme.

Noen ganger i ettertanke har jeg tenkt at tilstedeværelsen av kyborgen i samlingen kan ha vært et forsøk på å betrygge meg selv, men jeg kan ikke med sikkerhet si hva fjorårets meg hadde som motivasjon angående dette. Forholdet mitt til kyborgen er nok, passende nok i relasjon til samlingens gjengående temaer, tosidig.

 

I notene i slutten av boken, kommer det frem at du har henta inn passasjer fra både film, manga og spill, og boken starter med et sitat fra filosof Paul Virilo. Hva er det som har inspirert deg med disse verkene?


Det er så mangt, men det disse verkene kanskje har til felles er en måte å fortelle en fortelling, eller kanskje rettere sagt male et bilde på ting, som jeg begeistres av. Noen av temaene rørt på hos dem er nok mer åpenbare, altså i deres sci-fi sjangere, men ellers kan det også være så enkelt at dette er medier jeg har konsumert under tiden jeg arbeidet med skrivingen, altså jeg kom ikke unna å tenke på dem. Det er snakk om en inspirasjon som i noen av tilfellene fortsatt henger over meg.

 

Vil du trekke frem et dikt fra boken din og fortelle litt om diktet og prosessen med å skrive det?

 

Jeg tror det blir vanskelig å trekke frem et spesifikt dikt fra boken, men jeg kan si litt om prosessen. Hos alle diktene begynte det med notater, alt fra sitater jeg kom over i hverdagen som gjorde inntrykk til aspekter fra en drømmejournal. Jeg satt med disse notatene og bearbeidet dem, forandret dem og hakket dem opp, spredte de og samlet de. Ofte hadde det seg slik at jeg hadde en ide om et dikt og rokket om rekkefølgen og formen på linjene før jeg til slutt kanskje fant ut at det ikke lå et fullstendig dikt der, eller kanskje lå det egentlig to forskjellige der i stedet. Uansett ble restene av disse originale ofte brukt på et hvis. Mange av diktene som nå står ferdig i boken hadde allerede en »original» versjon av seg selv til tider helt tilbake til 2016, men som så sent som i år kan ha blitt hakket opp eller forandret til ett eller flere av de som nå står i boken.