Gratulerer med bok i dette rare året! Vil du ikke fortelle litt om debutboken din, du fucker med hjertet mitt nå?
dfmhmn er en liten bastard av en bok som består av flere korte dikt, der rundt halvparten allerede har vært publisert på instagram i en eller annen form.
Hvordan har prosessen vært med tilblivelsen av boken?
redaktøren min (sigmund sørensen) og jeg var i dialog for ti år siden, på et prosjekt som aldri ble noe av. tiden flyr når man holder på med sitt og plutselig en dag ringte han og spurte om vi skulle gi ut bok. jeg svarte ja, det synes jeg at vi skal.
det jeg hadde av dikt ble spredd utover gulvet, dikt ble sendt frem og tilbake, i diktene fant jeg to parallelle historier som går som en tråd gjennom samlingen, som også har enkeltdikt som kan nytes alene.
Du har jo lenge publisert dikt på instagram – og da jeg leste diktsamlingen din, tenkte jeg mye på hvordan det mer kortfattede i diktene glir over i et slags eget overhengende narrativ i bokform. Hva er forskjellen mellom å skrive dikt på instagram versus dikt i en diktsamling? Er det en forskjell?
for meg har instagram vært et sted hvor jeg kan legge ut ting med lave skuldre, i øyeblikket, og har vært et slags work-in-progress prosjekt, som jo har funket veldig bra i mange år. det å gi ut bok blir jo noe annet, en annen måte å jobbe på. på instagram vet jeg at følgerne på sett og vis kjenner universet, selv om narrativet ikke er så enkelt å oppdage der, og der ligger jo mye av jobben med boken. forskjellen er vel rett og slett også hvordan jeg ser på diktene. det er noe som passer instagram formatet og faller gjennom på et ark.
I en slags forlengelse, hvordan forholder du deg til debatten rundt poesi på instagram og i bokform?
for å være helt ærlig synes jeg den debatten hadde sine mangler og jeg skjønte den ikke helt. jeg falt nok litt av av den grunn.
jeg kan ikke si noe om hva andre som publiserer på instagram gjør, men som jeg nevnte over føler jeg at det er to forskjellige formater med forskjellige kriterier.
uansett hvor man publiserer, er det jo formatet som setter føringene. enten det er i et tidsskrift, på en blogg eller på instagram. instagram gjorde det mulig å publisere kjapt, velge når lesere leser det jeg skriver, det kan være klokken 03:30 på en lørdag eller når noe skjer i verden; sylvi listhaug i en overlevelsesdrakt for eksempel. eller å benytte seg av instastory til å publisere flere nyskrevne dikt på rad og rekke som forsvinner etter 24 timer. det har vært interessant for meg. jeg ser på instagramkontoen min som en digital samling som har blitt til på formatet sine premisser, dog relativt uredigert og kjapp, som også er poenget. alt som er lagt ut, er skrevet der og da. jeg synes ikke formatet avgjør om det er poesi eller ikke. jeg startet ikke min skriving med instagram, og har aldri forholdt meg til merkelappen jeg har fått, da jeg ikke kjenner meg igjen i den. jeg publiserte tekst på internett før iphone.
Hvordan har det vært å debutere i år?
nå har jeg jo ingenting å sammenligne dette med, men det har jo vært et rart år for oss alle. det har vært få fysiske arrangementer, altfor få skandaler og kasting av hvite hansker. de arrangementene jeg skulle delta på, ble avlyst. det ble heller aldri en lanseringsfest for boken. men jeg klager ikke, vi får heller ta det igjen når neste bok kommer. digitale arrangementer håper jeg at det blir mindre av i 2020, selv om det har vært et fint alternativ til absolutt ingenting.
Vil du trekke frem et dikt fra boken din og fortelle litt om diktet og prosessen med å skrive det?
et av mine favorittdikt i samlingen er diktet der hovedpersonen kjører til sykehuset i hundreogtretti forbi teslaer og trailere og tangerer rekorder, diktet er basert på virkelige hendelser. jeg er nok mest glad i <<pappadiktene>> i samlingen.
