Gratulerer med bok i dette rare året! Kan du ikke fortelle litt om diktsamlingen din, En
av tingene ved mitt hjemsted og hvordan har prosessen vært med tilblivelsen av boken?
Boka har blitt til gjennom en 10 år lang prosess. Det begynte med at jeg oppdaget
diktkammeret på nett, prøvde meg med et par dikt og fikk god respons. Så ble det en reise
med prøving og feiling til jeg oppdaga stemmen i meg. Så etterhvert at jeg hadde skrevet
ganske mange dikt med mye av det samme temaet i seg, og tenkte at jeg skulle samle dem
og sende inn til et forlag. Sigmund Sørensen i Cappelen Damm var positiv, og resten er
historie.
Tilfanget i boken kretser jo rundt en fars verden, som er et univers av bilmotorer,
smøreolje og verktøykasser, med alkoholiserte onkler og litt trøblete familieforhold.
Hvordan har det vært å skrive dette universet inn i diktform?
Universet jeg kjenner og har vokst opp i har vært fint å utfolde seg i. Det er noe jeg
kjenner, og jeg føler meg trygg i skrivinga. Dessuten har jeg kunnet tilføre mine egne tanker
og følelser inn akkurat så mye jeg har ønsket.
Ved siden av jeg-personen og foreldrene, så er jo også bilen en viktig figur i
samlingen, spesielt Ford taunusen som jeg-et arver. Hva er det med bilen, og hva
representerer den for deg?
Bilen er på mange måter en metafor for selve livet. Det er noe vi har felles faren min og
jeg – noen ganger går bilen og livet er greit, andre ganger er det noe som må repareres for at
livet skal komme sånn noenlunde på veien igjen. Problemer med bilen – problemer med livet.
Hvordan har det vært for deg å debutere i år?
Det har vært et spesielt år å debutere i. Jeg hadde håpet å være mer ute og lese fra boka, møte mennesker, andre forfattere og bransjefolk, men slik ble det dessverre ikke i år.
Har du mulighet til å trekke frem et dikt fra boken din og fortelle litt om diktet og
prosessen med å skrive det?
Enda en historie om far min
Dette går ikke lenger sa far min
smelte igjen verktøykassa så det sang i fastnøklene
ute av verksteddøra møtte han lyset
bare skyggen lå igjen innover betongen
midt i brystet stod en pappeske med deler fra USA
så ble han en stein
vi kunne betrakte mens den forvitra
på varme dager kunne mor mi lene seg mot den
ennå kjenne et snev av varme mot ryggtavla
for det meste lå han kald og grå
geologer hadde pirka i den men ikke funnet noe av interesse
Jeg skrudde bilen ferdig på fjorten dager
Lista meg inn den siste morgenen
Ruska i han med ei hand av stolthet og olje
– skal vi prøvekjøre?
Så i øya hans at vi kunne kjørt verden rundt
Uten å komme noe sted
Utpå vårparten
Satte jeg i lokalavisa
Sekstitre Thunderbird selges til entusiast
nyrenovert
enkelte lakkskader
Synes å huske at diktet ble skrevet ganske så rett frem i løpet av få minutter. I det reparasjonen av bilen stopper opp, går også selve livet i stå jamfør metaforen bil-livet.
