Jeg sitter i senga
fatet i fanget
barberbladet klart
Hendene tunge som jord
rommet et kott
månemørkt
Jeg – Arne Martin Axelsen –
sønn – bror – fetter – onkel
dør juli 1969 for egen hånd
Snakker fra en dunkel hall
til de som sier navnet mitt
etter min død
Munnen min ble åpnet av månen
kom månegutt! sa den
og jeg kommer (jeg er hele tida på vei)
Lander snart i min evige bolig
månens mage
en steinvom
