Vi anbefaler å snu mobilen horisontalt når du leser dette diktet.
og hva var det første
sporet du etterlot deg
i denne verden?
et strekkmerke kanskje
over din mors mage
små dråper av blod
i den grove fugemassen
mellom flisene på
fødestuen
blodcellene dine er helt like nå
som de var da
blodcellene
ligner lukkede peoner
hva ligner den første pusten din
så mange
år etterpå
hva ligner fingrene dine
nå som de har strekt seg
bort fra kroppen
hva ligner vannet nå
etter det har
rent av
minnet dikter om verden
diktet minner om verden
legger du øret inntil
håndflaten hører du
blodet på vei
mot fingertuppene
legger du fingertuppene
mot vindusruten om
natten kjenner du
solens fravær
hvilke spor legger
dagen igjen?
når jeg skriver sier
ted hughes ligger hvert
år jeg har levd på
bordet fremfor meg
jeg trenger bare strekke ut
hånden
kan du se det for deg
hvordan han stikker pennen
ned i årene
når jeg skriver reiser
jeg fremover i tiden
alt jeg har glemt
samler jeg i en svulst
under tungen
jeg spytter den ut på dataskjermen
hofmo skriver
at hun
heller vil være
en stein eller
en stjerne
heller enn å fortsette å være
menneske
jeg sier hun skal krype opp
i sengen min
og jeg legger håret hennes
bak ørene og håret
faller nedover kroppen
som nattesvart elv
dette diktet er et spor
jeg legger igjen
på jorden
hofmo vi er blitt papir sammen
vi ligger her sammen til
dette papiret er oppløst
når skal det siste
sporet av deg
endelig bli borte?
en fingernegl kastet ut
av bilvinduet en sommer
forsteinet
små ører arvet videre
av utallige barn
en linje du har skrevet
gjenfødt som en tunge
